Oblig 05 – Essay
Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn
Design er overalt i dagens samfunn, da alle ting essensielt sett er designet. Designede objekter, varer og tjenester har dermed en stor plass i dagliglivet til de fleste av oss og har dermed stor innflytelse og påvirkningskraft. Vi bombarderes med inntrykk hver eneste dag og påvirkes gjennom disse inntrykkene. Vi kan også si at design er et speilbilde av verden vi lever i. I dagliglivet tar vi beslutninger basert på fakta og ting vi vet, men vi er avhengige av media for informasjon og nyheter.
Media har en stor plass i samfunnet og dermed også innflytelse og påvirkningskraft på opinionen. Hvor stor påvirkningskraft mediene faktisk har er diskutert opp gjennom informasjonsalderens år. Massemedia vokste frem i takt med den industrielle revolusjonen og forskning på medias påvirkning startet for fullt etter 1. verdenskrig. Først mente man at media var allmektig i den forstand at betrakteren hadde lite valg når det kom til om budskapet nådde frem. Betrakteren ble sett på som en passiv mottaker som ukritisk mottok budskapet og inntok senderens standpunkt. Denne teorien ble grunnlaget for fremveksten av propaganda. Etter andre verdenskrig derimot innså man at media på langt nær innehar den massive påvirkningskraft man først antok. Forskerne innså at det ikke er en direkte forbindelse mellom sender og mottaker og at flere faktorer spiller inn i betrakterens meningsdannelse. Man oppdaget at mennesker har en tendens til å se bort fra informasjon som bryter med forestillinger de allerede har, og at inntrykkene tolkes og selekteres til å passe med de verdiene som allerede er befestet. Man refererer her til de maktesløse mediene. Slik kan man si at massemedia har en viktig rolle i det å opprettholde eksisterende holdninger. Etter hvert tok man i bruk de kvantitative metodene som ikke hadde vært tilgjengelig tidligere da man fant en rekke forhold som vanskelig kunne forklares dersom media var total maktesløs. Teorien om de mektige mediene er utviklet av forskere innen flere ulike disipliner, i hovedsak humanister og samfunnsvitere. Man omformulerte spørsmålet ”hva gjør media med deg?” til ”hva gjør du med media?”. Denne nye tradisjonen var opptatt av å se på hvordan personlige, sosiale og psykologiske kjennetegn påvirker mediebruk. Forskere i dag har liten tro på at enkeltstående innslag har avgjørende holdnings skapende effekt, men media kan være viktige for hvilke grunnleggende syn betrakteren tillegger seg, følgelig fordi media ofte presenterer nye saker først. Media er også en viktig kilde til å opprettholde eksisterende holdninger.
Likevel er det jo ikke tvil om at media har en viss makt og påvirkningsevne da media i alle sine ulike former er så tilstede i vår alles hverdag. Vi bruker media for å dekke behovet for informasjon, nyheter, underholdning, kunnskap og kultur. Uavhengig av graden av påvirkningskraft er det designernes rede og det er her mulighet for å fremme viktige budskap.
Multimediesamfunnet har vokst frem med en enorm hastighet de siste årene, og utviklingskurven stiger fremdeles i takt med all annen teknologi. Da antallet bilder, tekster, animasjoner, logoer, objekter osv, vi som samfunnsmedlemmer eksponeres for bare øker og øker, er det implisitt at designerens ansvar i forhold til designet også øker. Informasjons- og konsumeringssamfunnet er et faktum og gir oss et hav av muligheter og så mange inntrykk at hjernen ikke har kapasitet til å oppfatte dem alle. Hjernen velger ut enkelte elementer som lagres. Hvilke elementer som velges ut kan bero på den enkeltes tidligere erfaringer, holdninger, verdier, kunnskaper og kultur. Konkurransen om oppmerksomhet blir det essensielle for ethvert prosjekt. Man må designe for å bli sett uavhengig av hvilket område man designer for. I dette miljøet er det dermed blitt enda viktigere at designeren er seg bevisst på hva man designer og for hvem. Det er viktig at designeren har et sett verdier å forholde seg til, og jobbe ut ifra disse. I et stadig voksende informasjonslandskap er det essensielt å skape interessant og uvanlig design. Dette for å oppnå den ettersøkte oppmerksomheten omkring produktet, varen eller tjenesten man designer til, men også for å utfordre betrakterens forståelseshorisont, inspirere og generere nye ideer hos betrakterne. Slik kan ethvert design i seg selv inspirere betraktere fra helt andre disipliner. Samfunnet trenger input for å generere nyskapende ideer og utfordre fantasien i enhver disiplin. Design har effekt på identitet, sosiale strukturer, økonomi, kulturell utvikling og miljø og blir dermed et redskap for å generere nytenkning, og kan gjennom dette rette fokus på viktige samfunnsspørsmål.
På hvilken måte inntrykkene påvirker den enkelte beror, som nevnt, på betrakterens forståelseshorisont, referanser, kultur og oppfatninger. Samtidig kan design forene ulike nasjoner, kulturer og mennesker med meget ulike forståelseshorisonter, gjennom visuelle symboler for idealer man kan enes om. Det er derfor viktig at designeren er oppmerksom på dens evne til å forsterke dypere kulturelle betydninger og gjennom dette forsterke gjensidig forståelse mellom mennesker og eventuelt nasjoner. United Nations logoen er et eksempel på et symbol som hele verden kjenner til, forholder seg til og forstår.
Design applikert for å forbedre verden, enten det gjelder transportmuligheter, skolegang eller miljøtiltak, er et viktig skritt i riktig retning for å oppnå nettopp en bedre verden. Da design har påvirkningskraft både på den enkelte og på samfunnet i sin helhet, til og med som brobygger mellom ulike nasjoner, kan design brukes som et effektivt virkemiddel. Design er et verktøy i seg selv for å sette fokus på viktige problemstillinger. Interessant design kan altså bidra til å få budskapet ut til flere. Designerens sosiale ansvar blir dermed å skape design som fenger betrakterne forankret i verdiene denne har satt seg.
De siste årene har miljøproblematikken blitt et populært emne i all massemedia. Det er kanskje den største bevegelsen i historien med over 2 millioner organisasjoner verden over som arbeider innenfor temaet miljø og bærekraftig utvikling. Her har designerne også et ansvar, på lik linje med enhver samfunnsborger. Sustainable design eller environmental design blir mer og mer omfattende og populært. Miljøvennlig design kan applikeres både på micro og macro nivå. I forbindelse med grafisk design ser man på produktets innvirkning på miljøet. Forhold som innpakning, trykksaker og derav papirbruk, samt produksjon og transport, bruk og som avfall. Tiltak kan være å redusere mengden materialer som brukes i produksjon, benytte resirkulert materiale og benytte distribusjonsmetoder som krever minst mulig transport. Et samlet designmiljø kan fremme krav ovenfor oppdragsgivere og produksjonsledd til å benytte mindre miljøfarlige metoder i produksjon og distribusjon. Ved å være oppdatert på hvilke alternativer man har som er bærekraftige, kan man også tilby dette til oppdragsgiver, men også reklamere for alternativene offentlig og gjennom design eller offentlige uttalelser og ellers engasjement gjennom organisasjonene.
Designerens rolle og påvirkningskraft i media blir dermed å fremme nyskapende, interessant design som fanger betrakterens oppmerksomhet og fremmer refleksjon og inspirasjon. I tillegg har man et ansvar for å fremme sustainable design og benytte dette aktivt også gjennom media. Alt vi omgir oss med er designet og er med på å påvirke eller forsterke våre synspunkt. Det er derfor viktig at designeren er seg bevisst på hvilke verdier man ønsker å jobbe ut fra. Ved bruk av sustainable design gjennom massemedia kan grafisk design influere verden.
Referanser
http://backspace.com/notes/2009/09/the-social-role-of-the-graphic-designer.php
http://www.directessays.com/viewpaper/76356.html
http://www.icograda.org/feature/current/articles1814.htm
http://www.metropolismag.com/story/20040301/ethics-and-sustainability-graphic-designers-role
http://www.funcomfortinspiration.com/sasaki/PDF/graphic_4dev.pdf
http://www.kunnskapssenteret.com
